Forslaget til språkloven skal nå behandles i kulturkomiteen på Stortinget, trolig gjør de ingen forandringer fordi dette har de diskutert før. Og så til slutt skal loven formelt vedtas på Stortinget.
SPRÅKLOVEN
Tirsdag 12. mai 2020 blir en historisk dag for norske språk generelt og for norsk tegnspråk spesielt. Da presenterte kulturminister Abid Raja forslag til den første norske språkloven. Loven inkluderer bokmål, nynorsk, samisk, norsk tegnspråk og en del mindre minoritetsspråk. Under kan du lese to av paragrafene i loven:
§ 1 Føremål
Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg.Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.
Føremålet med lova er også å sikre at
a) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk
b) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje samiske språk, jf. reglane i sameloven kapittel 3
c) offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk.
§ 7 Norsk teiknspråk
Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg. Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.
Som forklaring til § 7 skriver departementet:
Første ledd gjev norsk teiknspråk status som nasjonalt teiknspråk i Noreg. Nemninga «nasjonal» understrekar at teiknspråk ikkje er eitt felles, internasjonalt språk for ikkje-høyrande over heile verda, men at norsk teiknspråk er eit separat teiknspråk.
Andre ledd slår fast at norsk teiknspråk er likeverdig med norsk, både som kulturuttrykk og som språksystem. Norsk teiknspråk er ein del av den norske kulturarven og det språklege mangfaldet som det offentlege har ei plikt til å verne og fremje, jf. framlegg til § 1 andre ledd bokstav c.
Føresegna inneber ei styrka gjennomføring av FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD). I artikkel 30 nr. 4 er det særskilt nemnt at personar med nedsett funksjonsevne «på lik linje med andre skal ha rett til anerkjennelse av og støtte til sin spesielle kulturelle og språklige identitet, herunder tegnspråk og døvekultur».
(Ordet “teiknspråk” er nevnt hele 380 ganger i heftet som er på 166 sider.)
Se denne: https://www.regjeringen.no/…/prop.-108-l-20192020/id2701451/