2012-09-25 HLF Bergen

Åpent og ærlig møte mellom Bergen Døvesenter og HLF Bergen tirsdag 25. sept. 2012 kl. 18


Gode venner; Matthías Viktorsson (leder i HLF Bergen) og Rune Anda (daglig leder i Bergen Døvesenter). De har hatt mye kontakt med hverandre, både over e-post og ved personlig møte, mest i forkant av møte i Kommunalt Råd for funksjonshemmede i Bergen kommune. “Matti” gjentok også denne gangen viktigheten av samarbeidet mellom våre to organisasjoner, og han sa seg veldig fornøyd med det fine samarbeidsklimaet. Bildet er tatt av Otto Øksnes, HLF Bergen, torsdag 20. september 2012 i forbindelse med punktdemonstrasjon utenfor TV2 på Nøstet i Bergen.

Møtet mellom en lokal døveforening og et lokalt lag tilknyttet HLF er det kanskje bare i Bergen det skjer? Det er andre gang i år at Bergen Døvesenter og HLF Bergen har hatt fellesmøte. Første møte fant sted i Nygaten (der HLF Bergen har sine leide lokaler) 27. mars 2012. Formålet er blant annet å bli kjent med hverandres arbeid og formål – og også se på om der finnes ting (f.eks. fordommer, uvitenheter) som må ryddes av veien.

Både HLF Bergen og Bergen Døvesenter var fornøyd med møtene, og ser frem til nye møter i framtiden.


HLF Bergen, fra venstre: Elin-Kristin Bache, Hilde-Jannecke Hellestvedt og Liv Huus Iversen.


HLF-Bergen, fra venstre: Jannicke Isdahl Hauge, Arvid Hauge og Matthías Viktorsson.


Bergen Døvesenter, fra venstre Fredrik Fjellaker og Tor S. Fiksen.


Bergen Døvesenter, fra venstre Norunn Kalvenes, Martin Skinnes og Gunnar Hansen.


De to kvinnene helt til venstre: Kristin Fester og Siri Beate Larsen, her som skrivetolker (de er også tegnspråktolker). Det ble en krevende jobb å skrivetolke – der de også avleste våre medlemmer som brukte tegnspråk, men de gjorde en god jobb! Til høyre for de to sitter en observasjonsstudent.

For oss i Bergen Døvesenter er det annerledes å gjennomføre møter på denne måten. Det tar tid, man må ikke prate altfor fort, for da henger ikke skrivetolkene med. Det som er positiv med skrivetolking er at vi døve kan se hva stemmetolkene sier, og derfor få muligheten til å rette på eventuelle feil, noe vi døve ikke kan gjøre hvis stemmetolken prater uten at vi hører om det ble oppfattet riktig eller ei.


Bildet er tatt på slutten av samarbeidsmøtet mellom Bergen Døvesenter og HLF Bergen. Da snakket man om den nye HLF-lederen Morten Buan’s hyggelige visjoner om at NDF og HLF på sikt bør slåes sammen til ett forbund (se faksimile på slutten av siden). Som man ser på det som ble sagt – og som ble vist på skjermen (sagt av Klement Våge, leder i Bergen Døvesenters CI-utvalg, og tidligere forbundsleder i Norges Døveforbund og leder i Bergen Døvesenter), vil en mulig sammenslåing måtte gjennomgå en lang prosess. Våre to forbund er for ulike, og tanken på en mulig sammenslåing ligger trolig langt framme i tiden. Da Klement Våge var forbundsleder for ca 15 år siden, var HLF og NDF inne på å samorganisere, men det hele stoppet opp da CI-utviklingen gikk nye veier.

Møtet i Bergen Døvesenter startet med å takke hverandre for vel gjennomført punktdemonstrasjon 20. september. Man ønsket at det var enda flere som møtte opp, enn “bare” 117 stykker. Tor S. Fiksen bemerket at kanskje 80-100 av demonstrantene er medlemmer av Bergen Døvesenter, mens det kom noen fra HLF Bergen. Han lurte på hvorfor det ikke var flere, noe som kunne gitt langt bedre inntrykk. Døvesenteret har ca 400 medlemmer mens HLF Bergen har ca 2.000 medlemmer.

Matti svarte at det ikke var lett. HLF Bergen har ikke et godt utbygget nettverk som Bergen Døvesenter har, som for eksempel det å markedsføre via Facebook, SMS, e-post og hjemmeside, selv om HLF Bergen informerte på sin egen hjemmeside (www.hlfbergen.no).

Gunnar Hansen hadde det inntrykket av at av HLF Bergen sine ca 2.000 medlemmer, er det vel bare ca 30 stykker som er aktive? Noen av representantene fra HLF Bergen nikket bekreftende til det. Det er de få frivillige som gjør enorm innsats for mange. Matti sa at han tror at en del forklaring på passive medlemmer er at en del melder seg inn som medlem av HLF-lokallag fordi da får de automatisk høreapparat-forsikring.

Liv mente at døve står sterkere i å få gjennom ting. Hun mente at vi begge har behov for å forklare folk om våre situasjoner og behov. Folk flest gir lett opp når de må gjenta to-tre ganger til oss som hører dårlig.

Rune Anda hadde i en tidligere e-post til Matti kommet inn på at vi kanskje kunne ta opp mulige uvitenheter / fordommer om hverandre. Matti tok opp dette, og var enig i at det man trodde som kanskje ikke var riktig, bør det ryddes opp i. For eksempel er det mange som tror at en del eldre døve ikke får brukt skrivetolking fordi de ikke behersker norsk bra nok når tegnspråket var primær språket.

Elin-Kristin mente det er mye uvitende om døve og hørselshemmede ute i samfunnet. Hun mente at informasjon er viktig, og bør komme inn i skolene, støttet av Matti som mente at vi to organisasjoner sammen kan gå ut og “utrydde” misforståelser og eventuelle fordommer. Dette er også noe av det viktigste med samarbeidet her, i tillegg til mye annet, som for eksempel det vi har fått fram i kommunalt råd for funksjonshemmede; krav om at det blir ordnet med tegnspråk- og skrivetolker ved psykiatriske sykehus der døve/hørselshemmede er pasienter, sa han.

Vi var også inne på temaet om skrivetolk, skrivehjelp, tegnspråk på sykehusene. Møtedeltakerne har hatt ulike erfaringer/opplevelser, på godt og vondt.

Gunnar spurte også om idrettsaktivitet blant HLF sine medlemmer, hvordan det fungerte osv. Her er det ulike opplevelser/erfaringer hos medlemmer i våre to organisasjoner.

RA.

Faksimile fra siste nummer av Din Hørsel (nr 5/2012):

Skip to content