07.03.2014: Vi vet ikke om det blir trykket:
——–
Drømmen om Norges beste skole knust?
Nattland skole ansetter en avdelingsleder med null kompetanse på fagfeltet som avdelingen skal ha spisskompetanse i. Historien gjentar seg – dette er noe vi døve er så altfor godt kjent med. Dette er å neglisjere og nedvurdere betydningen av å faktisk forstå vårt språk, vår kultur og vår historie.
Da Bergen kommune for noen år siden vedtok at elever og ansatte på Hunstad skole skulle flytte over til samlokalisering av to skoler på Nattland skole, skrev byråd for barnehage og skole i e-post til oss at Nattland skole skulle bli Norges beste skole for hørselshemmede. Tidligere rektor ved Nattland skole viste også stort engasjement for sammenslåingen. Det var god tone på møtene mellom Nattland skole og Hunstad skole. Vi var optimistiske på vegne av de døve barna.
Norges Døveforbund har påpekt at en av de største utfordringene i skolen er for dårlig kunnskap om tegnspråk og hva det egentlig betyr å være døv/hørselshemmet. Døveforbundet har også vært positive til nye Nattland som en fremtidig modell for døveundervisningen. Vi har hele veien oppfattet at nye Nattland skulle være en tvillingskole. Det betyr at man har en skole for hørselshemmede og en hørende skole som samarbeider tett. Blant annet i radiointervjuet blir skolen for hørselshemmede omtalt som en avdeling under Nattland skole. Det er stor forskjell på en avdeling og en skole. Dette legger føringer for synet på opplæring, og det legger føringer for likeverdigheten. Jeg lurer derfor på hva som har skjedd med tvillingskolebegrepet ved Nattland skole? Nå har rektor Halleraker og Bergen kommune sådd tvil om visjonen om «Norges beste skole for hørselshemmede». Nå er vi ikke optimistiske, men bekymret.
Tillitsvalgt Marit Markeset i Utdanningsforbundet er selv hørselshemmet. Hun sa nylig til media at ansatte ved Hunstad skole ikke var blitt hørt da de skulle få en ny leder. Rektor Halleraker repliserte at dette ikke har vært en del av prosessen, og understreket at dette er en ansettelse på Nattland, ikke på Hunstad skole! Det provoserer og vitner om dårlig ledelse. Ansatte på Hunstad skole følte seg krenket, forbigått og ikke verdsatt. Igjen vitner det om at likeverdigheten mellom de to skolene ikke er til stede.
Vi som døve føler oss krenket over at vårt språk, vår kultur og kunnskapen om hvordan det er å være døv blir redusert til en ubetydelighet. Mener rektor at all den kunnskapen som vi har om oss selv er verdiløs? Det er lett å ta lederfaglig utdanning. Høgskolene og universitetene bugner over av tilbud om lederutdanning. Men det er veldig, veldig vanskelig å bli ekspert i det hørselsfaglige feltet, eller i det hele tatt å bli god i tegnspråk. Denne kunnskapen må man få fra det virkelige liv.
Rektor sa i radioen den 6. mars 2014 at det ikke trenger å ta så mye som ett år før man kan kommunisere på et «enklere nivå». Det forteller egentlig alt. Rektor tenker at det må være nok å kommunisere på et «enklere» nivå med døve ansatte, elever og foreldre. Følger vi den logikken, burde det være grei skuring for en nordmann å flytte til Tyskland og bli avdelingsleder på en tysk skole, bare han straks går i gang med å lære seg tysk? Så framt han har «lederfaglig kompetanse», går det bra å bare kommunisere på et «enklere nivå»?
Rektor burde fått inn en som kan, vet, forstår, har vilje og er på bølgelengde med alle som jobber for og med døve/hørselshemmede. Vi har sett søkerlistene. Der finnes det glimrende kompetanse som rektor overser, fordi han selv ikke forstår hva denne kompetansen innebærer.
Rune Anda
Daglig leder i Bergen Døvesenter