Arrangør: Statped Vest, Nordahl Grieg videregående skole, NAV Arbeidsrådgivningskontoret, Sybs- og audiopedagogisk tjeneste, NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland og Høresentralen Helse Bergen.
Forelesere fra Norges Døveforbund/Bergen Døvesenter og Hørselshemmedes Landsforbund/HLF Hordaland.
Sted: Statped Vest kurssenter, Sandbrekkeveien 27, Paradis.
Bergen Døvesenter ble spurt om å skaffe to forelesere. Det ble Julia Anh Thu Ølmheim fra Norges Døveforbunds arbeidslivsutvalg, og Martin Berhovde som er styremedlem i Norges Døveforbund Ungdom (og styremedlem i Bergen Døvesenter).
Julia hadde temaet: “Kommunikasjon”.
Martin: “Å være en del av arbeidslivet”.
Det så ut til at det var over 100 personer til stede, de aller fleste fagfolk. Fokuset på temadagen var altså “hørselshemming og arbeidsliv”. Helene Olsen fra HLF var den første som foreleste. Hun fortalte hvordan veien var fram til hun fikk jobb. I og med at hun klarte jus-utdannelsen sin helt fint, følte hun at det ville gå greit å få jobb. Men hun ble ikke kalt inn til intervju på noen av de hun søkte om jobb hos. Hun lurte på om det var fordi hun skrev at hun var hørselshemmet? (Hun fikk jobb til slutt.)
Hun var opptatt av storsamfunnets (og arbeidsgivernes) syn på hørselshemmede, hva de trodde om oss osv. Deri er det for mange myter og fordommer. Disse kan være medvirkende årsak til at søkere som er døv eller hørselshemmet ikke blir tatt med i vurderingen, eller bli innkalt til intervju.
Elin Hopland, HLF, foreleste over temaet “Å bli hørselshemmet når maner midt i yrkeslivet” var opptatt av tilrettelegging på arbeidsplassen. Det var mest fokus på teleslynge og skrivetolking, og å tale tydelig.
Les mer under bildene.
Foto: RA.
Anne Grethe Melsbø ønsket velkommen, her tolket av Ingrid Riksfjord.
Julia Anh Thu Ølmheim fra NDFs Arbeidslivsutvalg hadde “Kommunikasjon” som tema.
Julia Anh Thu Ølmheim. Hun understreker hvor viktig kommunikasjon er. Altfor mange hørselshemmede må konsentrere seg veldig for å få med seg hva som blir sagt, og ofte fører det til helse- og psykiske plager. Hun mener at dersom man prøver å gå over til også å ha nytten av tegnspråk, ville skuldrene bli senket og man ville føle seg mer avslappet og istand til å motta informasjon fra andre, dog på annen måte enn via skrivetolken eller via teleslynge/høreapparat.
De neste bildene er fotografert fra storskjerm, de fleste fra skrivetolkene, og gjengitt hva Julia sa på tegnspråk.
Her ser vi at Julia får fram hvor viktig det er med tegnspråk, idet man der får med seg alle nyansene uttalen fra den man snakker med. Det er det så å si umulig å få med via skrivetolken.
Også de som jobber med hørselshemmedes psykiske helse (en for voksne og en for barn var tilstede på temadagen) sa seg enige i at tegnspråk er en viktig del av kommunikasjon mellom hørselshemmede og hørende. Her fra Marianne Eliassen:
Man fratas ikke en identitet som “hørende” dersom man lærer tegnspråk. Det er bare en kommunikasjonsmåte man kan få veldig god nytte av. Julia:
Og her er noe av det som også er veldig viktig. Bør ikke især legene (de som opererer inn CI) og høresentralene vise positiv støtte til tegnspråk? De som jobber med hørselshemmede som har psykiske problemer sa blant annet:
Så var det Martin Berhovdes tur.
Martin fortalte om veien gjennom oppveksten fra da det ble oppdaget at han var døv (som baby) og fram til i dag. Om sin erfaring som integrert elev og som elev på Hunstad skole. Om forskjellige fag-nivåer ved hørende skoler i forhold til Hunstad skole (best på hørende skoler). Om forskjell i det sosiale miljøet (best på døveskolen og tegnspråk der).
Han fortalte også om sine drømmer, om hva han ønsket å bli, og studere for å nå fram til målet. Og det som var viktig fokus her var hva voksne sa til ham. Noen voksne mente at han måtte glemme drømmen sin og satse på noe annet, mens andre mente det motsatte. Det var mest døve som oppfordret ham – selv om noen få døve var skeptiske.
Han mente at INGEN skal tråkke ned på andres drømmer og visjoner.
Sjåstad fra Nordahl Grieg videregående skole (knutepunktskolen) fortalte om skolens arbeid for å hjelpe hørselshemmede studenter fram i arbeidslivet. Her var det mye snakk om hjelpeapparat, at noen begynte å lure på om alle hørselshemmede studenter fikk hjelp av skolen. Det kom derfor et spørsmål fra salen: “Det høres ut som at dere hjelper hørselshemmede mye så jeg lurer på om det kan hende at noe av det dere hjelper hørselshemmede med, er noe hørselshemmede kunne klart selv?” Jo, på skolen er det også hørselshemmede studenter som klarer å ordne slike ting selv.
Julia Anh Thu Ølmheim etter at temadagen var ferdig, og hun snart var på vei tilbake til Oslo.