Hørselshemmede på Madagaskar skal integreres
I dag fikk jeg være til stede på et seminar på Hotel Iavoloha, ca halv time utenfor Antananarivo, i regi av Unicef, og med representanter fra mange ulike etater, som blant annet har med utdanning å gjøre. Ministry of education ledet møtet. Man skulle se gjennom finpussingen i teksten til et 75 siders veiledningshefte som representantene hadde levert inn (se gul merknad på skjermen på bildet under). Dette møtet gjaldt hørselshemmede som skal bli integrert på hjemmeskolen i hele Madagaskar. (De blinde er ferdig med heftet sitt.)
Alle skolene skal ha veiledningsheftet, og lærerne som skal ha ansvar for hørselshemmede på skolen sin, må lese det. Det er på både fransk og gassisk, og forteller hvordan skolen skal tilrettelegge forholdene for hørselshemmede, at lærere må lære tegnspråk, om hva elevene skal lære på skolen osv osv. Det finnes vel ca 2 millioner hørselshemmede (“hard of hearing”) på Madagaskar og ca 20.000 døve.
Rektor Rivo fra døveskolen AkaMa forklarer hvorfor han har kommet med forslag til endringer/tilføyelser i teksten i heftet. Se video.
Det var 28 personer til stede (bildet viser ikke alle). Under lunsjen ba en dame fra Unicef meg fortelle hvordan det går med integrering av hørselshemmede i Norge! Jeg var jo veldig usikker på om jeg skulle si ja. Men hun bønnfalt meg, så… Rivo ble min stemmetolk.
Jeg brukte vel ca ti minutter, og svarte på en del spørsmål, også om hva jeg mente om integrering. Jeg sa som sant var at alle individer er forskjellige, og at det er foreldrene som bestemmer. For noen er integrering bra, men ikke for alle, og jeg kom med noen eksempler. (Kanskje Unicef-damen angret på å spørre meg?)
Claudine fra døveskolen FOFAMA i Antsirabe. Hun sa at arbeidet for og blant døve ligger hennes hjerte nær. Hun vil fortsette selv om hun blir pensjonist om noen år.
Tolken Haindo + lærerinnen Mami fra FOFAMA.
På ettermiddagen var Dimby og jeg invitert til middag hos Victor og hans kone Noro. De bor i annen etasje på bildet.
Victor var president i Madagaskar Døveforbund 2004-2008. Han giftet seg med tegnspråktolken Noro for to og et halvt år siden. Hun var med i FMM-NDFs prosjekt med tolkeutdanningen 2005-2007. Hun viste film og bilder fra bryllupet. Noro fortalte at hennes egne foreldre nektet å være med i bryllupet fordi de likte ikke at hun giftet seg med en døv. Men etter en tid har det gått bra og de har akseptert Victor.
Før det ble mørkt, diskuterte vi hvordan jeg skulle komme meg til hotellet, og og Dimby hjem. Å gå til hotellet, selv om jeg fikk følge av Victor, ble frarådet. Mørket halv syv, og ved syv-tiden gikk Victor, Noro, Dimby og jeg sammen til nærmeste drosjeholdeplass (5 minutter unna). Noro forklarte taxisjåføren hvor jeg skulle, og hvor Dimby bor (15 min unna). Prisen ble avtalt. Men sjåføren er redd for å kjøre alene tilbake, og ba om lov til å ha kameraten min med seg i drosjen, hvilket var ok for meg og Dimby. Fikk sms fra Dimby da han var kommet vel hjem, så det gikk bra.
Av og til jobber Dimby på FMM-kontoret til etter mørkets frembrudd. Da hender det at han overnatter på kontoret istedenfor å våge å reise hjem.
Den politiske uroen fortsetter på Madagaskar. Nyhetsoppdateringen finner man her, på norsk: http://www.madagaskar.no/index.php/madanytt